Boklesing og egen fortelling

I forrige uke var jeg vikar på en avdeling for barn i alderen 3-6 år. Det er en avdeling der jeg vet at de tidligere har hatt mye fokus på lesing og at alle skal bli lest for. Som den litteraturstudent jeg nå er, så måtte jeg selvfølgelig ta med noen bøker hjemmefra.  

Jeg hadde lyst å prøve noen av bøkene fra Olika förlag, ett svensk forlag. På nettsiden til ulike kan vi lese at det er ett forlag som elsker likestilling, inkludering og bærekraft.  På innsidepermen av bøkene ser vi teksten «ut med stereotyper - in med möjligheter». Forlaget har dermed bøker som rukker litt på de normer som er i samfunnet og de viser til all mulig mangfold. Mangfold, gjensidig respekt, likestilling og likeverd er viktige ord fra rammeplanens verdigrunnlag. Å bruke litteratur fra Olika kan dermed være med på å underbygge arbeidet med rammeplanen. Men siden det er litteratur vi snakker om, hjelper det lite om det er bred representasjon i bøkene, hvis bøkene ikke fenger barna. Alle barn har forskjellige interesser, og liker også forskjellige bøker.  

Jeg har 7 bøker fra Olika, som knytter seg til temaer mange barn er opptatte av. På bildet kan dere se tre av disse. «Tesslas pappa vill inte!», «Tesslas mamma vill inte!» og «Varför gråter pappan?». Den sistnevnte er om følelser og de to andre handler om viljesterke foreldre som ikke har lyst å gjøre som barnet foreslår. De to bøkene der foreldrene «ikke vil» har jeg opplevd at barna ler mye av, de synes at foreldrene tuller og tøyser skikkelig. Selv om det egentlig er det sta barnet som blir gjort parodi av opplever jeg ikke at boka gjører narr av barna.  

«Nattsvermerne» og «Hannemone og Hulda» er to veldig fine norske bøker, etter min mening. Det er også to bøker som utfordrer normer. Bør leses!  

 

 
 

I barnehagen spurte jeg to barn om de hadde lyst å lese bok. Det hadde de, så jeg tok frem bøkene som dere kan se i bildet. Når vi begynte, kom det raskt flere barn for å lese sammen med oss. Det var noen skikkelig lesetakknemlige barn, når en bok tok slutt fikk jeg beskjed om å fortsette med neste! Litt diskusjoner og undringer innimellom, men mest lesing fra perm til perm. Når alle bøkene var ferdiglest var det ett barn som sa: «Nå må vi lese alle på nytt igjen!». Gjentakelse er kjempefint, og noe som er viktig og bra for barna. Men alle var ikke helt med på det, to av de ville gjerne tegne sammen istedenfor. Jeg spurte om vi kanskje skulle gå og lage en egen fortelling. Hele gjengen sa «JA!».  

 

Fire av barna tegnet hver sitt bilde og skrev ned navnet sitt (eller bokstavene), så fortalte de til meg hva jeg skulle skrive. Etterpå spurte jeg om de ville at jeg skulle lese opp fortellingene i samlingsstund. Det hadde alle kjempelyst til. Og de vokste sikkert flere centimeter når fortellingen ble lest opp for alle på avdelingen! 

Idag har vi hatt en digital forelesing om ABC-apper, der Gunhild Kvåle fortalte om det som ses som viktig i barnehagebarns literacy-utvikling. Ett utdrag derifra som jeg mener passet veldig godt inn på det jeg akkurat har skrevet om er at barna skal få: utforske og leke, skape et personlig forhold til skriftspråket og utvikle identitet som leser/skriver, tekstproduksjon og utforskende skriving, og til slutt, skrivelyst og lekelyst.

Skrivelyst. Leselyst. Lekelyst. Lyst. Lystbetont og indremotivert, det er vel det vi ønsker når vi ser for oss det som skjer i barnehagen. I trå med rammeplanen skal «barna oppleve et stimulerende miljø som støtter opp om

deres lyst til å leke, utforske, lære og mestre».