Vikar for barnas beste?

Rammeplanen skal gjennomsyre alt som foregår i løpet av en barnehagedag. Det betyr at hvert enkelt samspill, hvert eneste møte, er av stor betydning. Hvorfor tillater barnehagen da å hente inn vikarer, lærlinger eller andre voksne fra for eksempel voksenopplæringen?  

Jeg tror ikke på et lukket samfunn, jeg tror på at vi er åpne og rause med hverandre. At barn møter forskjellige mennesker, er også med på å danne barna inn i vår mangfoldige verden. Dette er selvfølgelig gode ting! Ifølge rammeplanen er mangfold en viktig del, mangfold skal synliggjøres og verdsettes. Spørsmålet her er på hvilken måte og hvordan vi skal ivareta barnas beste.  Barnehagens styringsdokument er veldig komplekse og viser til hvordan arbeidet i barnehagene skal foregå, samtidig som rammeplanen er tydelig finnes det også noen tolkningsspørsmål. Hva som er barnas beste, er for eksempel noe som det kan ligge forskjellige meninger i. Men er det beste for barna virkelig at møte nye mennesker, som ikke har noe kjennskap til barn eller barnehage, hver eneste uke?  

«Barnehagens verdigrunnlag skal formidles, praktiserer og oppleves i alle deler av barnehagens pedagogiske arbeid» (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 7). Rammeplanen og dets verdigrunnlag, begynner med denne setningen. I alt som skjer i barnehagen skal verdigrunnlaget være gjeldende. Hvordan blir dette mulig når voksne mennesker som kanskje har et annet syn på barn og pedagogikk?  

Den pedagogiske lederen har et veilederansvar og skal sørge for at rammeplanen implementeres. Det vil jeg nesten si er et umulig arbeid, når det kommer inn nye voksne i barnehagen støtt og stadig. Hvordan skal den pedagogiske lederen ha tid og mulighet til veiledning, når det viktigste blir å komme seg gjennom dagen på en forsvarlig måte. Det er heller ikke mulig å overhøre og være til stede i hvert eneste samspill en annen ansatt har med barn. Det er jo ikke kun i de aktivitetene som planlegges og gjennomføres der pedagogikken er viktigst. Viktigheten ligger i alle små samspill, med hvert enkelt barn, som skjer i løpet av hele barnehagedagen.  

Hvorfor, spør jeg meg selv, hvorfor er barnehagen et åpent sted der alle er velkomne? Ja, det høres jo veldig fint ut, men jeg mener at det blir feil. Barna er det viktigste vi har, hvorfor vil vi ikke kvalitetssikre barnehagen? Hvorfor er det mulig å være ansatt i barnehage uten utdanning? Hvorfor godtar vi at hvem som helst kan være sammen med våre barn? Hvorfor legges det ikke mer penger inn i barnehagen? Hvorfor heves ikke både grunnbemanning og pedagognorm? Hvorfor skjønner ikke politikere at hvis vi bruker penger på barna NÅ, trenger vi ikke å bruke penger på å «lage» så mange ødelagte voksne seinere?  

Jeg har et ønske om at grunnbemanningen øker, så det alltid er «for mange» på arbeid. Hvis det er fravær blant de ansatte, er det nok pedagoger til stede uansett. Barna (og ansatte!) får et tryggere sted å være på og kvaliteten i barnehagene heves.   

Jeg er selvfølgelig glad for alle vikarer som finnes, og det er mange som gjør og har gjort et kjempearbeid. Jeg startet selv som vikar, og vet hvilken forskjell en kan gjøre som vikar. Men jeg håper at vi i framtiden ikke trenger noen vikarer. Jeg håper at samfunnet skjønner at barna er det viktigste vi har, og at vilkår for ansatte og barn i barnehagen heves vesentlig!